De siste ukene har det virkelig vært kaldt ute, minus 10 er heftig for en by som Tromsø, og man har ikke kunnet gjøre så mye annet enn å pakke seg godt inn. Det føles som man venter på noe, lyset, varmen...ett eller annet. I denne måneden er det en eneste sang som har spilt i hodet på meg siden julelysene ble tatt ned av vinduene (selv om jeg skal innrømme at adventsstaken står der enda, ren og skjær latskap), og det er "Nordaførr - vårvisa." Vi er vel kanskje alle litt der, når januar tar over for julelys og ribbe, og det føles som det aldri skal gå mot lyset. I begynnelsen av måneden løp vi ut på morgenen mens det enda var mørkt, i håp om å få med oss det lille lysglimtet i 11-12 tida som varte i gjennomsnitt like lenge som en fjert.
Nå er det litt bedre. Nå kan man ta seg en tur på rommet med hjertet på døra, uten at man risikerer at man mistet dagslyset mens man satt der inne med viktig arbeid. Det har blitt flere bålturer på ungene og meg i fjæra disse ukene, tross mørke og en sprengkulde som har vart i 3 uker. Et bål, pølser og kakao for en times utetid, men det slår den kjedelige lekeplassen.
Det er blitt mildere, men vi pakker oss fortsatt inn. Det er ikke helt på tide å ta av longsen enda. Men nå planlegger vi andre aktiviteter. Jeg har fått tak i både pulk og ski, så det blir vel noen turer av slikt fremover, når det er mildt lenge nok til at man rekker å planlegge en tur. Jeg tenker vi starter med en runde rundt fotballbanen. Barna er forskjellige, mens den ene gladelig løper i lysløypa i ekte Northug-stil kan den andre styre sin begeistring, og det trengs nok litt overtalelse før plankene slipper på beina. Men vi gir ikke opp!!
