Chocolate faces

Gårdsdagens fretexfangst

Fretex er et sted det alltid koster penger å komme ut fra, har jeg erfart. Gjenbrukens mekka, som også mine barn har lært å sette pris på. Ikke så rart kanskje når man får det inn med morsmelka. Helt fra tidlig er de tatt med til Fretex på utkikk etter fine ting. Akkurat som om huset vårt egentlig trenger påfyll.

At varene ofte er skammelig overpriset i forhold til at det er Fretex er en annen sak. Hadde de glade giverne visst hvor mye Fretex ville ta for det de donerer gratis hadde de solgt det selv.

For noen uker siden så jeg en flott skinnpose i utstillingsvinduet. Brun og skikkelig retro med applikasjon på. Jeg hadde glemt hele posen da jeg valset inn der igår, regnet med den var bydd på og solgt for lenge siden. Og der lå den foran meg. Prisen var til å besvime av, 399 skulle de ha for herligheten. Men siden mine to eldste bæsjet ut familieposene for 4-5 år siden, og de endte som ødelagte, har jeg lenge vært på utkikk etter nye. Så jeg overhørte vettet og betalte. Om ikke annet er det en veldig stor pose som kan brukes lenge.

Jeg tok også med en liten retro gåbil til 19 kr, av den typen jeg liker aller best. Denne typen kan man løfte setet på, og fylle det med noe tungt så den blir stødig og ikke tipper. Perfekt og enkelt. Og hjelp for en liten knott som tar sine første skritt.

Året gikk

Plutselig har vi bodd her ett år, og støvet la seg på nytt over en allerede forsømt blogg. Men dagene er travle med fire små.
En viss grad av skrivetørke har nok også skylden, og når ammetåka kom var det gjort. En junidag like etter sankthans kom ei lita jente som et skudd tidlig om morgenen. Halvannen time fra første rie til baby, og plutselig var vi fem. Nå, 8 mnd senere, er det full fart. Til høsten har jeg to skolejenter, ei i 3.klasse og ei i 1.klasse, samt to i barnehagen. Det blir ei spennende tid. Kanskje bloggen følger med.