Little blessings...

Tida etter jul er den beste hvis man ønsker å få tak i ting til halv pris. Man snubler nesten over salgsskilt etter salgsskilt bare av en vandring gjennom storgata, og spesielt juleprodukter er kraftig nedsatt i denne perioden. Dette nydelige skiltet fant jeg på Britt's Boutique, i etasjen under stamkafeen min. Jeg måtte spørre butikkdamen om den var altfor julete etter hennes mening til å ha hengende oppe hele året, men det syns hun heldigvis ikke, og den pryder nå veggen på kjøkkenet. Little blessings make each day beautiful. Et budskap som ikke skader, verken i desember eller mars...

Vannkjele/vannkoker/vattenkittel

For noen dager siden bestemte jeg meg for at jeg skulle kvitte meg med den elektriske vannkokeren, av flere grunner. For det første følte jeg for litt oppryddning på benken, men den viktigste grunnen var ungene. Jeg følte vannkokeren som en evig fare der den sto på benken, og var alltid redd for at ungene skulle slå på knappen, koke opp vann og få det over seg. Vannet er jo kokvarmt på sekunder nærmest. Så jeg ønsket å flytte vannkokingen til komfyren, hvor mine barn alltid holder seg unna. Innerst på en plate virker den ikke så truende, og de klatrer heller ikke opp på komfyren, om de nå skulle komme til å slå på en bryter til den rette plata, men bryterne har de aldri rørt heldigvis. Alvoret rundt komfyren har de heldigvis skjønt av seg selv, og det har aldri vært noen problemstilling her i huset, den er ikke engang barnesikret fordi det ikke har vært behov for det. Det kan være en større utfordring å forklare hvorfor benken er skummel, så jeg fjernet like godt hele problemet.

På Åhlens hadde jeg sett meg ut et rimelig alternativ, en vannkjele, eller vattenkittel, om man skal bruke det mer eksotiske svenska ordet, som Åhlens har på sine varer. 199 kr kostet herligheten, og jeg syns nesten den pynter opp komfyren litt der den står i all sin prakt. Lurer på om det er mer miljøvennlig å koke opp vannet på "gamlemåten" fremfor alle disse hurtigapparatene, i såfall er det jo en ekstra bonus. Og en ekstra unnskyldning for å ta frem lommeboka.

Med vannkokeren forsvant også et par andre apparater som likevel bare står der og samler støv. Kjøkkenet fikk jo plutselig rikelig med plass.

Tilbake til dagboken

Det er mange år siden jeg var en ivrig dagbokskriver, og idet jeg vinket farvel til tenårene hadde jeg vel en samling på rundt 14 fullskrevne dagbøker som idag er kastet og brent. I flere år har jeg gått lengtende forbi bokhandler -  skrivebøker, dagbøker og penner er noe av det fineste jeg vet. Men jeg har sagt nei til meg selv, bestemt på ikke å kjøpe flere bøker som ikke blir skrevet i. Men idag kunne jeg ikke gå forbi og jeg gikk inn bare for å se. Alle vet jo at det er en løgn. Går man først inn "bare for å se" så er det gjort, og man blar villig frem lommeboken og oppfyler dagens drømmer. Men en fin dagbok er jo ingenting uten en god penn, min erfaring er at det fins gode penner og dårlige penner. En god penn skriver lett, og den er ikke for hard, det skal være en drøm når man skriver.

170 kr fattigere gikk jeg ut av bokhandelen med verdens største skatt, føltes det som. Allerede har jeg fylt noen sider, kanskje er ikke dagboken død likevel. Jeg ble ihvertfall umiddelbart glad i min, og jeg tror ikke denne blir liggende uskrevet. Makan til materiell opplevelse skal man lete lenge etter, er lenge siden jeg ble så glad av shopping. Man blir kanskje litt miljøskadd, når man er skrivegal som meg.