Det er mange år siden jeg var en ivrig dagbokskriver, og idet jeg vinket farvel til tenårene hadde jeg vel en samling på rundt 14 fullskrevne dagbøker som idag er kastet og brent. I flere år har jeg gått lengtende forbi bokhandler - skrivebøker, dagbøker og penner er noe av det fineste jeg vet. Men jeg har sagt nei til meg selv, bestemt på ikke å kjøpe flere bøker som ikke blir skrevet i. Men idag kunne jeg ikke gå forbi og jeg gikk inn bare for å se. Alle vet jo at det er en løgn. Går man først inn "bare for å se" så er det gjort, og man blar villig frem lommeboken og oppfyler dagens drømmer. Men en fin dagbok er jo ingenting uten en god penn, min erfaring er at det fins gode penner og dårlige penner. En god penn skriver lett, og den er ikke for hard, det skal være en drøm når man skriver.
170 kr fattigere gikk jeg ut av bokhandelen med verdens største skatt, føltes det som. Allerede har jeg fylt noen sider, kanskje er ikke dagboken død likevel. Jeg ble ihvertfall umiddelbart glad i min, og jeg tror ikke denne blir liggende uskrevet. Makan til materiell opplevelse skal man lete lenge etter, er lenge siden jeg ble så glad av shopping. Man blir kanskje litt miljøskadd, når man er skrivegal som meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar