Idag var jeg en kjapp tur innom Jekta. Målet for turen var ansiktsmaling til ungene, men det er jo så altfor lett å se på alt annet også, og enkelte ting skal lommeboka argumentere godt mot når den tingen nærmest roper navnet ditt.
Jeg elsker ugler! Jeg hadde en liten kosedyrugle når jeg var liten, en kjær sak som dessverre ikke er blant alle leker og klær mamma tok vare på etter meg og mine søsken. Mitt eneste minne av denne ugla er idag et bilde av den pent satt opp i skyvesengen sammen med de andre bamsene, den samme skyvesengen som idag står rødmalt i stuen og brukes som lekegrind.
Idag var det altså kremmerhuset som sto for mine ugleminner. En stor herlig ugle i grått, og et putettrekk med "lykke" bor nå i den koselige gyngestolen i stuen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar