Idag har jeg levert eldstejentene i barnehagen for første gang etter halvannen uke med sykdom. Jeg har kost meg med internett, mens lillejenta har lekt ved siden av meg en stund med rangler og tyggeleker, og etter en kosestund på fanget med flaske og koseklut ble hun lagt i vogna og jeg slappet av med litt surfing.
Det kom en mann bort til meg mens jeg satt på kafeen, mens lillevenn sov. Så peker han på vogna og sier at han har en dårlig nyhet. De skulle teste brannklokkene!
- Test i vei, sa jeg, hun har søsken!
- Test i vei, sa jeg, hun har søsken!
...vel vitende om at denne lille babyen så absolutt tåler litt lyd.
Og hun sov videre, hva er vel brannklokker å bekymre seg for? Det verste er at jeg ventet meg en skikkelig høy lyd, men ut kom det noe som mere liknet på et dørklokkekor.
Og hun sov videre, hva er vel brannklokker å bekymre seg for? Det verste er at jeg ventet meg en skikkelig høy lyd, men ut kom det noe som mere liknet på et dørklokkekor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar