Ulloliidni

- Er du samisk? spurte ei venninne meg idag.

- Ja, mamma sa nå ihvertfall det! svarte jeg.

Jeg er 29 år og har visst siden jeg var barn at vi er samer. Nøyaktig hvor mye vet jeg ikke hvis man skal måle i prosent, men mamma sa det sånn; "Vi er samer!" og så var det ikke mer å si om den saken. Og helt siden jeg kom i tenårene har jeg hatt en dragning mot det samiske, men bortsett fra et smykkeskrin med motiv fra runebomma og et tilhørende smykke har jeg aldri hatt nevneverdig med samiske ting. Alt jeg har har jeg skaffet på egenhånd i voksen alder. Jeg lærte etter ganske mange år at drømmer må man helst prøve å oppfylle selv, og selvgjort er som regel velgjort. Det man kjøper for egne penger betyr også mer hvis man har måttet ønske seg det lenge, og samiske klær og gjenstander er noe av det fineste jeg vet å få hvis jeg skulle få en gave.

I fjor vinter kjøpte jeg meg en luhkka (samisk poncho), og jeg fikk også et samisk beinsmykke med tegnene fra runebomma. Den minner om det tapte smykket fra min barndom, bare at den var i sølv eller tinn, men den har jeg ikke sett på mange år. Min mellomste datter fikk dessuten skaller av ei venninne av meg til jul det året hun ble født, og dem er brukt flittig og skal snart arves av min yngste datter. Slike gaver betyr mye. Jentene har reinskinnluer og jeg har erfart at Reima bare kan gå hjem å legge seg, for ingenting varmer så godt som disse uansett. Og jentene mine er veldig glade i dem.

For noen uker siden bestilte jeg meg ulloliidni (ullsjal) i de tradisjonelle samiske fargene, og jeg har gått spent og ventet siden på når det skulle komme. Da jeg fant en nettside som solgte slike var jeg i himmelen, og da det endatil kunne leveres på døren så jeg slapp porto og oppkrav var jeg fornøyd, selv om bankkortet mitt kanskje var døden nær akkurat da. Nå er jeg endelig den stolte eier av min egen ulloliidni, og jeg måtte jo prøve det og ta bilde. Lihkolaš (lykkelig)! Ungene elsket det også, de sterke fargene og mønstrene appellerte til dem umiddelbart.

Eldstedatteren min har vært på samisk eventyrstund i byen idag, for det er samisk uke i Tromsø nå, og hun kunne stolt fortelle at hun hadde snakka samisk idag og hørt på samisk eventyr om reinen. Hvilke ord hun hadde lært kunne hun ikke si, men hun hadde snakka samisk. Så det så!