Så var de endelig i hus, etter å ha ventet i flere dager på å få hente dem. Mine nydelige treski, med gamle bindinger slik jeg husker dem fra egen barndom. Jeg kan nesten ikke vente med å komme ut for å prøve dem. For å lade skistemningen har jeg allerede kommet midtveis i boken som lærer deg kunsten å gå sakte på ski, og jeg har studert smøretips såvel som nostalgiske artikler om mine elskede treski. Jeg har sett på dem, studert dem og strøket over dem som Gollum over ringen, og har nesten smurt dem i tankene. Vel klar over at treskiens venner nok er oppløst vurderer jeg nesten å lage min egen klubb. Satt så nydelig oppetter en vegg står de der med all sin historie, 30-40 år gamle eller mer, og venter på neste tur. En tur de har ventet lenge på. My precious...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar