I aktivitetens og friluftslivets ånd blir det mange skiinspirerte innlegg, men dere får ha meg unnskyldt, siden jeg ikke har vært aktiv på ski siden tenårene var det glissent på utstyrsfronten. Og siden mine døtre er midt i prosessen med skigåing måtte mor også gå foran med et godt eksempel, så her måtte det gjøres noen harde prioriteringer.
Da treskiene kom i hus var jeg fast bestemt på at her skulle det ikke noe plastikkskit under mine føtter. Plast var blasfemi, den mørke fyrvokteren nedenunder sin måte å lede inn i synd, og ikke minst så ufattelig stygge. Og treskiene er fortsatt min favoritt, et selvfølgelig valg på rolige turer i mange minusgrader, med ungene på slep.
Men den lille djevelen i bakhodet stilte raskt spørsmålet: Hva med våt snø? Snøsmelting? Sommer? Og hva med fart? Selv om jeg er svært fascinert av kunsten å gå sakte på ski, kan det jo oppstå en situasjon hvor man trenger å komme seg raskt fremover. Jeg kan bli forfulgt av en elg, en et jehovas vitne eller en akutt mosjonslyst.
Så jeg bestemte meg for å kikke litt. Jeg måtte bare komme meg over den at plastski er så ufattelig stygge. Her kan man velge farge på omtrent alt man eier, du kan til og med få ditt eget navn inngravert, eller det klingende "My precious" enten det er iPaden, sengetøyet eller termokoppen som skal gjenspeile personligheten din. Og vi kjenner vel alle til barndomstrusene med ukedager på. Så hva er det med ski som gjør at de er så kjedelige? Med unntak av snøbrett, fjellski og slalomski, der er det faktisk et utvalg å snakke om.
Mens jeg drømmer om ensfargede ski i flotte fargevarianter, rødt, oransje, blått, grønt...dere kjenner regnbuen...så forvillet jeg meg innom sportsbutikkene. Etter et par "nei", "glem det" og "hell no!" fant jeg meg selv foran skidisken på XXL, og jeg hørte meg selv gi følgende utfordring til kjekkingen bak kassa (om du trenger telefonnummeret mitt er det sikkert ikke umulig å få her via bloggen):
- Jeg har 1649 kr på konto og 50 kr i lommeboka. Hva får du til?
Jeg gikk ut derfra med fine blå Madshus langrennski, nye sko, påmonterte bindinger (så fort som det gikk å montere dem måtte jeg sjekke to ganger at jeg ikke var blitt lurt og de var blitt smekket på med dobbeltsidig tape) og skistaver. Etter å ha lest på nett at smørefrie ski er for treåringer og deres late foreldre, samt dem som ikke er født i Norge, endte jeg med smørbare ski, men mest fordi det fins så kule farger innen begrepet Swix. Ladet med et brukbart arsenal av alle regnbuens farger kan jeg nå tåle både sprengfrost og sommer, og skiene mine vil antakelig gli uansett!
Og det kunne jo ikke passet bedre, nå som det snør!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar