onsdag 19. februar 2014

Når klærne faller...



Vi vrenger frem trusa enten vi fronter likestilling(!), sykdom eller bare er en kjendis som trenger en liten medieboost for å vise at de har mer enn talentet å by på, gjerne oppe på en typisk norsk fjelltopp, som man selvfølgelig løp opp på i ekte Birkenånd. Er det bare jeg som ikke forstår denne trenden? Jeg må si at jeg har liten interesse av å studere folks innerste folder, enten det er en småbarnsmor som har født 5-6 unger eller Miley Cyrus som skravser seg i skruvsa på en scene. Det handler ikke om stygg eller pen og hva som kan vises fremfor noe annet for min del, jeg deler ikke folk inn i sånne kategorier, og jeg er selvsikker nok nå i en alder av 32 til at jeg vet at jeg er pen nok selv om jeg "bare" er naturlig og har en kropp som synes at den har vært og er i bruk. Men det handler om at jeg føler meg kastet inn i andres privatsone, eller ihvertfall en sone som burde vært privat. Det blir som å konstant overraske noen naken på badet bare man åpner en nettavis, og etterpå føle at man tråkket skikkelig i salaten. 

Det er greit i offentlige garderober osv, da oppsøker man jo en arena hvor man blir nødt å kle av seg, og verken jeg eller andre legger nok spesielt merke til sidemannen i en sånn sammenheng, man er der for å trene eller bade. Nakenhet i en sånn setting er naturlig og helt greit, alle er der frivillig. Men når det blir smurt utover fb, nettaviser, papiraviser, kalendere og gud vet hva, så syns jeg det mister effekt, det blir bare mest invaderende. Jeg føler jeg får midt i trynet ting jeg egentlig ikke hadde ønsket å se. Å unngå det er jo som å løpe fra myggen i Finnmark. 

Hvorfor er det slik at du setter likestilling på tapeten fordi du lar alle se hvordan du ser ut naken? Det er jo blitt så vanlig å se sånt at det kan umulig skape noe mere blest enn en annen metode ville gjort. Er vi lite kreative? Å si at man vil sjokkere kan neppe være sant, sånt sjokkerer de færreste lenger. Er det om å gjøre å kle av seg bare fordi man kan? Det ultimate tegnet på frihet? Men om en mann blar frem sin manndom offentlig så er det blotting og DA har vi rett å føle oss støtt! Blir vi riktig støtt kan vi kanskje til og med tenke at vi føler oss litt misbrukt. Likevel kan vi kvinner brette frem dåsa i alt som kan trykkes eller digitaliseres, da er vi frie, likestilte, ærlige og i tiden. Gjerne med en hånd lagt sexy over puppen. 

WHY? Får vi ikke frem budskapet på andre måter? Noen av ideene påstås å sette kroppshysteri på tapeten, men jeg syns det virker motsatt. De som syns at tynn og trent er ensbetydende med å være vakker og smart  og at tjukke sofagriser er både kvalme og dumme, vil antakelig fortsatt synes det selv om Norges Smålubne Forening gikk i Evas drakt. Som æresmedlem i nevnte forening må jeg understreke at det bryr meg midt der solen aldri skinner. Men jeg trenger ikke kle meg naken for å vise hele verden at det ikke bryr meg, og for å føle meg både stolt og fin som den jeg er. Den følelsen kommer innenfra, og den når hjertet uavhengig av noen lag med klær. Det finnes tusen andre måter å vise sin kvinnelighet, modighet og frihet på. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar